Brun plastballast ble ikke bra nok, så vi bestemte oss for å gå hele veien med å dekke alt med naturlig ballast. Dette er støpesand som er siktet i 4 forskjellige sikter for å få riktig kornstørrelse. Deretter er den farget brun med akrylmaling og tørket i stekeovn før den er strødd på rundt sporet og limt. Når man benytter denne metoden på slike skinner er det helt nødvendig at plastballasten blir malt først i samme farge som ballasten blir farget med, ellers vil den grå plasten skinne igjennom, for det er begrenset hvor mye ballast som kan legges mellom svillene.
Her er det fortsatt ikke lagt ballast mellom svillene, men det ser allerede veldig bra ut.
På sporet som forsvinner inn bak fabrikken skal det gå en skinnebuss i pendel mellom stasjonen og oppstilling under blokkene. Vi benytter en elektronisk pendelstyring fra Viessmann til å styre dette, men ettersom den bare fungerer med likestrøm, og ikke vekselstrøm som vi kjører på blir vi nødt til å tenke annerledes... Løsningen er å sette inn en likestrømsmotor i skinnebussen, men la den gå på treleder med slepesko som vanlig. Dette funger like bra når pendelautomatikken snur om på polariteten for å skifte retning på bussen.
En utfordring med dette er at bussen skal gjennom samme kryss som de andre togene. Derfor har vi isolert hele krysset og koblet til et relé som veksler mellom strømforsyning fra vekselstrømstrafoen eller likestrøm fra pendelautomatikken.
Bussen er en gammel klassisk Märklin-sak kjøpt billig på ebay. Vi har malt den i samme farge som den gamle bussen på Solbergfoss-banen hadde.
Her forsvinner sporet til bussen inn under den bakerste blokka, men det skal se ut som om sporet forsvinner rett ut av anlegget.
Vi monterer kjøreledningsmaster, men de skal bare være der for det visuelle. Vi henger ikke opp ledning på de.
